Catskiing, dag 1

Vi våknet i dag morges til total bluebird. Frokost 0800 og en rask sikkerhetsgjennomgang av utstyr før vi samlet oss rundt snowcaten. 11 norske ski- og brettkjørere med høye forventninger. Riktignok har 4 stykker som ankom i går ennå ikke fått skiene sine, men de har fått låne helt ok Armada-ski og staver. Staver har vært litt manko og Nenad (guiden) har kjørt med 1 stav og 1 trepinne, fordi han lånte bort sine staver!

Snowcaten har noen skader, blant annet et løst belte, løs passasjerkasse og defekt skjær. Noen lokale mekanikere tok en titt på problemene og konkluderte kjapt med å la det være. Vi venter på noen deler fra Østerrike, men transporten tar tid. Det så virkelig mørkt ut en periode. Nenad besluttet allikevel å kjøre - ”because it is working to a certain degree.” Bra for oss, og klokken halv elleve var vi avgårde. Endelig 11 fornøyde karer.
Det har vært ganske mye bra kjøring og det virker som gruppen fungerer bra sammen. God kommunikasjon og ikke så altfor mye venting på hverandre. Nenad insisterer som regel på å kjøre først, og han gønner på nedover sidene. Imponerende med tanke på at han er 48 år! Joachim er guide nummer 2, og han danner baktroppen på sitt 187 cm lange snowboard.

Snøforholdene er generelt ok, men underlaget er veldig varierende. Det veksler mellom tørt pudder, skare, kartong og slush. Deler av dagen var som å være på Stryn i juni. Snøen er ganske rask, og det er bare å peise på. I lunsjen måtte ”Katten” en liten tur innom hotellet for å få seg en sveisejobb. En lokal sveiser så på problemet i 20 minutter, men gjorde strengt tatt minimalt. Første run etter lunsj var dagens beste, og Nenad gav oss 2 valg: ”Either go right into bad snow, but ride safe or go straight down in good snow and maybe get an avalanche.” Valg nummer 2 ble enstemmig vedtatt. Ingen skred og veldig bra kjøring.

Det ble totalt 3600 høydemeter kjøring i dag. Ikke verst med tanke på hvor dårlig det så ut i dag morges. I natt er det meldt snø og imorgen er det meldt strålende sol og lite vind. Satser på at teamet fra Asker får skiene sine og at ”Katten” maler.

Nå er det på tide med å kubbe og være ferdigladet til i morgen.

Over og ut fra Shar-Planina,

Hauk, LP, KiH og Petter

Going upstairs

Innlasting i Skopje.

Null hestekrefter, tre mann.

Hotel Bora

Da er vi fremme på Hotel Bora etter en ganske strabasiøs kjøretur. Siste del av veien opp på fjellet var av dårligste norske kvalitet, bare hakket smalere og mer svingete. Nuts synes dette ble litt mye og måtte be om en pust i bakken for å kjøre en "innvendig kroppsvask". Formen hans ble raskt mye bedre.

Siste 100 meterne opp til hotellet innebar dytting, spinning og til slutt sleping av bilen. Piggdekk er tydeligvis ikke vanlig kotyme her nede. Sjåføren/altmuligmannen, mr. Filip, gjorde en kjempejobb. Virkelig en bra fyr, men med en utpreget sans for å ta ting med ro. Livet går sin gang og det er ingen grunn til å stresse. En beundringsverdig livsfilosofi.

Nå er det ganske kaldt her og det blåser en isvind ned fra fjellet. Tidligere i dag har det vært strålende sol, men mye vind, så pudderet har blåst over til andre siden av fjellet. Imorgen er værmeldingen strålende, sol og ingen vind. Vi får bare håpe at snowcaten er fikset innen den tid. Akkurat nå står Nenad (guide) og 2 norske karer, langt inne på fjellet og mekker.

Vi er alle litt småtrøtte og slitne etter 2 begivenhetsrike dager i Skopje, og det blir nok en tidlig kveld. Nå er det snart middag. Det blir til å lade batteriene og fylle på med energi til i morgen!

Live from Hotel Bora,

Hauk

Heading for the mountains

Mr. Filip er på plass med Hiacen og vi spinner avgårde om 5 minutter.
Det er nå det begynner.

KiH, Pete, LP og Hauk

Networking is nothing, friendship is everything

LP med sine nye BFF's
Forøvrig er han til høyre i bildet frisøren til han til venstre

Trønder fra Drammen og KiH

Utsikt fra hotellrommet

Black Metal-entusiast med leken klesstil

Skopje by day

Skabbi - en lykkelig hund

Skabbi! Skabbi! Skabbi the slum city dog!

Hunden er menneskets beste venn. Det er en udiskutabel sannhet og ble nok en gang bekreftet. Vi har fått en ny venn, løshunden "Skabbi". En skikkelig gatemix med et stort innslag av Golden Retriver og sjarm som en Don Juan. Skabbi fulgte oss fra "Alladin bar & restaurant" og videre til "Mr. Jack." LP tok ham inn under sine vinger og kjøpte brød til dyret. Dette viste seg å være helt feil. Riktignok trives en skitten katt og skitten hund godt sammen, men det kan bli for mye. Noe senere erfarer vi dessverre at Skabbi har havnet i kjøttdeigen hos "King Burger" - den lokale franchisen av Burger King. Virkelig originalt.

Ellers har dagen brakt oss flere høydepunkter, både positivt og negativt. Først og fremst traff vi en skikkelig norsk gladgutt ved en tilfeldighet. Plutselig stod Morten der, skandinavisk og glad, euforisk over å ha truffet noen andre av samme avstamming. Morten er her nede for å skrive masteroppgaven sin i sosialantrapologi, og ble fort vår lokale guide i Skopje. Han er en virkelig mester og førte oss nøyaktig 50 meter opp i gaten til den arabiske restauranten Alladin. For å si det enkelt - falaffel er ikke spesielt godt, men vannpipe funker ok.

Skopje er en meget spesiell by, men har fremdeles mange flotte severdigheter som vi ikke har sett og som vi ikke kommer til å se. Planen var egentlig å reise til Shar-fjellene i kveld, men det oppstod en liten situasjon i dag som ødela hele opplegget. Snowcaten er vrak og vil ikke være operativ før mandag. Litt kjedelig, men alt order seg for snille gutter! En av guidene, mr. Filip, møtte oss på en lokal bar for å planlegge litt. Han viste seg å være en skikkelig gladgutt med en utpreget sans for Jack Daniels, noe som er ganske urovekkende med tanke på at han skal kjøre oss til fjells i morgen ettermiddag.

Pudderet ligger dypt og fint i fjellene. Et hvitt ark klart for sine første linjer. Første nedkjøring er åpen for den som tar initiativ. Nå trenger vi bare en operativ Snowcat og tota bluebird. Er dere klare?

Fortsettelse følger. God helg til alle der hjemme!